Denne filmen så vi i norsk timen før påske. En typisk fransk film, men engelsk undertekst. Gir ikke mening med tanke på at det var en norsktime, men slik er det bare. Vi går jo på media, o kombinerer gjerne fagene. I dag har vi blitt ferdig med anmeldelsen, og tenkte jeg kunne skrive litt om den til dere også.
Spenningskurve: Den var ikke bygget opp av den typiske hollywood modellen, som de fleste av dere er mest kjent med. Søk den opp og se! Denne filmen var mer typisk fransk, med et langt anslag og en lang presentasjon. Opptrappingen bestod også av en presentasjon. Vi lærer mye om henne gjennom hele filmen. Fordypningen skjer ved første nedtrapping. Her fordyper vi oss enda mer i henne, og lærer svært mye. Det er flere høydepunkter før klimakset kommer. Flere vendepunkt finner man også gjennom hele filmen. Hun forelsker seg, og er redd. Hun møter denne fyren i ny og ne, og det er de forskjellge spenningstoppene. Klimakset er langtrekkelig, men langt i fra kjedelig!
Nedtrappingen er langsom frem til avslutningen.
Casting: Det var en veldig spesiell film. veldig kunstnerisk og fin. Du skjønner hva jeg mener når jeg sier: En typisk oscar-film? Vel det var det det var. Til dette trenges det et helt spesielt crew. En regissør som Jean-Pierre Jeune, og Audrey Tautou i hovedrollen som Amelie var et godt valg. Hennes spesielle og "spaca" utseende, med store mørke øyne og blek hud, gjør hun karakter på sin helt egne måte. Hun utspilles merkelig og "klein". Til tider kunne hun minne om en marekatt som kommer ut av hiet sitt og vil se rundt alle kanter på en eneste gang.
Det var andre gode skuespillere med også. De fleste gjorde en brukbar jobb, men selv må jeg si Audrey gjorde noe helt spesielt med hele filmen.
Lys: Det er alltid et spesielt lys i denne filmen. Et svært varmt lys, slik at fargene blir sterke og varme. Dette skaper en trygghet og helhet i hele filmen. Det var litt unaturlig, men gikk seg til etterhvert. Det virket litt som det var en god og varm ettermiddagssol gjennom hele filmen.
Filming: forskjellige effekter var flittig brukt, blant det var det en del panorering. Jeg er ikke sikker på om jeg likte dette, eller mislikte det. Det skaper en slags uro i forskjellige scener, men da det også var litt meningen er jeg ikke sikker på hva jeg skal si.
Alt: Dette er en veldig spesiell film! En film jeg aldri trodde jeg skulle like. I starten var jeg veldig i mot den, og likte absolutt ingen ting ved den. Dårlig lyd, mye ståk og støy fikk mitt første inntrykk til å nå bunnen. Etterhvert bygget den seg opp til en svært morsom, spennende og fin film. Med kjæerlighet og humor kommer man et stykke altså. Vi lærer veldig mye om henne som person, og møter mange andre karakterer gjennom hele filmen.
Hva synes du om filmen, om du har sett den?
Beklager et annet oppsett enn vanlig, men det er dette vi delvis brukte i norsken. Så jeg brukte det.
